Tror nok det er unntaket at forholdene fra 16-17-årsalderen varer livet ut. Jeg har snart brukt det meste av 20-årene mine på å lære å kjenne meg selv og stå støtt og trygt på voksne bein, og samtidig har jeg trengt noen forhold på å finne ut hvem jeg selv vil være i et par, og å lære både hva jeg trenger fra en partner og hvordan jeg kan være en god kjæreste for den andre. Det er enkelt å si «respekt, kjærlighet og kommunikasjon» eller noe sånt, men i hverdagen er det ikke like opplagt hvordan man best praktiserer det, og man lærer mens man går.