Joiner deg på overanalyseringen en liten stund. Ella står med ryggen til bildet, altså er hun på vei ut av tåken, ut av forvirring. Hun er skulder mot skulder med Susanne, men med hodet vendt mot henne. De står sammen og Ella tar initiativ til å komme nærere Susanne. Kanskje de to drar på tur i India uten guttene? Kanskje Ella endelig deler noe med Susanne om det hun går gjennom.

det er vel ikke galt å være litt guttegal, la folk gjøre hva de vil. Jeg ser på det som et godt vennskap hvis man kan være litt "naggete" med hverandre og ikke bare en av de vennskapene som handler om å kommentere "peneste" og "luv u søta" på instabrukerene hverandres

Jeg kjente meg igjen i hennes dårlige sider først ved å være litt tilbakeholden, ikke si for mye sin mening, vet ikke hvor hun vil i livet, surringa med samordna osv. Men med engang utroskapen kom så kunne jeg ikke kjenne meg igjen i det hele tatt. Som andre har påpekt så er det lov å gjøre feil ja, men hun har ikke kysset en gutt i fylla på fest i 4 sek. Hun planla godt, og har ligget med han i eget hus mens kjæresten ikke aner noe. Ikke Simen heller faktisk. Hun ER manipulerende, og jeg beklager men jeg kan ikke like folk som holder på sånn Ella gjør nå.

Jeg har aldri vært utro men jeg har heller aldri følt at jeg eier et annet menneske. Jeg har opplevd at folk har vært utro mot meg, fordi de trodde de kunne når jeg aldri har gjort noe forsøk på å ta fra dem opplevelsen av at de selv gjør sine valg (og misforsto meg når det kommer til hvordan tillit defineres). Dvs. jeg gjorde da mitt valg om å gå.
Valgene våre er til syvende og sist våre egne, man kan ikke tvinge noen til å elske seg eller være loyal mot seg om de ikke ønsker det selv.
Om Mats må overvåke Ella, kontrollere henne, overbevise henne osv om at han er den rette, slik han holder på nå, så blir det helt galt. Ella velger selv om hun vil være med Mats eller om hun vil ligge med Simen. Problemet til Ella er at hun oppfatter seg som at hun ikke er fri til å gjøre de valgene, og derfor lyver og gjemmer seg i stedet for å være åpen om hva hun selv vil. Det er et helt utrolig giftig forhold, dessverre tror jeg ikke det er helt unikt dette her. Folk har godt av å se dette slik blank portretterer det, det er noen mekanismer her de to imellom som folk bør forsøke å tenke to ganger over.

Hadde Mats sagt til Ella at du er en fri kvinne, hvis du har lyst å være med meg vil jeg være med deg, så ville Ella ikke følt seg så bundet og nedtrykket at hun må leve et hemmelig liv heller. Elsker du noe så sett det fri er det noe som heter.

Eg trur ikkje folk absolutt treng å kjenne seg att i det å vere utru for å støtte ho, men at folk kan kjenne seg att i mange ulike sider av ho. I alle tilfelle kan ein ha sympati med ho sjølv om ein meiner at utruskap og løgn er skikkeleg kjipt. Det som kjenneteiknar ein god ven er etter mi meining at ein støtter folk som menneske sjølv om dei tek dårlege val. Eg synest faktisk ein kan vere så raus også med andre folk, til og med fiktive karakterar. Ein kan meine at handlinga er forkasteleg, men framleis støtte personen i prosessen med å lære og bli flinkare til å gjere riktige ting. Det er jo også noko av bakgrunnen for det rettsvesenet vi har: Når du gjer noko galt får du ei straff, og når straffa er sona, så får ein gå ut i samfunnet og starte på nytt. Da bør vi som samfunn vere rause nok til å ta vedkomande inn i varmen att. Vi kan seie «det du gjorde var galt, men no har du gjort opp for deg, og får ein ny sjanse til å vere ein del av oss». Det er når vi ikkje evner å sjå mennesket bak handlinga at samfunnet verkeleg blir kaldt og ender på villspor, med mange outcasts utan ein plass. Difor er eg glad for at folk støtter Ella, sjølv om det ho gjer akkurat no er skikkeleg dårleg.